"Før jeg dør" av Jenny Downham

kilde: http://www.abcnyheter.no/kultur/litteratur/080509/kva-star-pa-din-agenda-du-doyr

"Før jeg dør" - en bok som er verdt å lese!

Oppgave 3.

En god bok for meg er en bok som gjør at jeg glemmer tid og sted. Forfatteren må få meg til å leve meg inn i romanen, slik at karakterene og omgivelsene blir ekte. Det krever at forfatteren gir gode beskrivelser/skildringer. Han eller hun skal gi meg en opplevelse som gir meg en pause fra den vanlige hverdagen. Jeg får bruke fantasien min og alle ordene blir til virkelighet. Boka bør være både spennende, morsom og trist på en gang. Den skal ha et godt språk og ikke være for lang. Kort oppsummert: “Hvaler, drap, våpen, narkotika, blytunge riff, fantasi.”(sitat tatt fra: “http://metaingrid.blogspot.com/2010/09/blytunge-riff-og-andre-beskrivelser-av.html”)

Jeg elsket romanen “Før jeg dør” fordi den er så virkelig. Den tar opp et alvorlig emne gjennom livet til Tessa. Vi får bli med på de vanskelige opplevelsene om hvordan det er å ha kreft på en ung alder. Vi får også være med på de siste, gode opplevelsene til Tessa, og her forstår vi at det er viktig å leve hver dag som det var den siste dagen i livet. Jeg likte at Tessa er en dynamisk person. Hun ble mer moden og begynte å stole og sette pris på de næreste personene i livet hennes.

Selv synes jeg at begynnelsen av boka var litt lang. Det tok tid før noe skjedde, men når jeg kom mer inn i handlingen i boka skjønte jeg litt mer av begynnelsen, og alt ble litt klarere. 

Boka passer for ungdommer og voksne som liker å lese jentebøker, og som faktisk har et viktig budskap.


- Christina

Oppbygning og fortellermåte

Oppgave 2.

Romanen kan settes i sjangrene dannelsesroman, utviklingsroman og kjærlighetsroman. Det er vanskelig å sette boka innenfor en enkel sjanger, boka handler både om en persons livsløp, prøvelser og modning, personlig utvikling mellom en periode fra problemet startet til det slutter, og om kjærlighet, selv om slutten ikke ender lykkelig.

Handlingen fortelles kronologisk, men i romanen får vi også av og til litt tilbakeblikk. Ved å se på tittelen til romanen får vi med en gang et frampek om at jeg-personen kommer til å dø.

Romanen begynner med at hovedpersonen, Tessa, sine tanker blir gjengitt, som et tankereferat. Spenningskurven er veldig lav i begynnelsen, men den bygger seg opp langsomt. Vendepunktet er når Tessa havner på sykehuset etter en lang dag og bading i en elv. Da innser både hun selv, familien og vennene at døden nærmer seg. Etter sykehusbesøket venter vi på at hun skal dø, og det er veldig spennende, og ikke minst like trist. Romanen har en lukket slutt, vi blir med henne gjennom de siste tankene hennes, og dette er noen av øyeblikkene i livet hennes. De samler seg mot et øyeblikk og hun dør.

Jeg skulle ønske jeg hadde en kjæreste. Jeg skulle ønske han bodde på en kleshenger i klesskapet. Da kunne jeg ta ham ut når jeg ville …

Navnet mitt omkranser en rundkjøring. Blekkspruter skylt opp på stranda. En død fugl på plenen. Millioner av larver, lamslåtte av sollys. … Seks snømenn lagd av bomull. … Sol i tekoppen min. … Zoey stirrer ut av vinduet, og jeg kjører ut av byen. Himmelen blir mørkere og mørkere. Gi slipp på dem. … Gi slipp på dem alle. … Øyeblikkene. Alle samler seg mot dette ene.

Spenningskurve:

Forfatteren bruker for det meste mange skildringer i romanen. Tessa sine tanker blir gjengitt under hele fortellingen, også som tankereferat og indre monolog. 

Personkarakteristikk

Oppgave 1.

Hovedpersonen i boka er Tessa Scott. For fire år siden fikk hun vite at hun har leukemi, og doktorene greier ikke å gjøre henne frisk. Hun er en sterk, følsom person, føler at livet er urettferdig og hun er desperat til å få leve livet sitt fullt ut. Hun er også målrettet og lager ei liste med 10 ting hun skal gjøre før hun  dør. Tessa har en fæl humor.

”Tenk deg, Zoey – å være vettskremt hele tida.” 

”Det er greit hvis du er redd. Alt du føler er helt greit. Jeg skjønner.” sier Zoey.

”Men det gjør hun ikke. Hvordan kan hun det, når hun har hele livet sitt å leve? … Jeg kommer til å savne det å puste. Og å snakke. Og vinduer. Dit jeg skal, kan man ikke ta med seg noe.” 

Da jeg ser meg selv i speilet, ser jeg utrolig annerledes ut – storøyd og farlig. Selv håret mitt ser bra ut, dramatisk barbert i stedet for at det så vidt har vokst ut igjen.

Jeg har aldri hatt en kvise i hele mitt liv. 

Han ser skeptisk ut på den rynkete huden på brystet mitt. Jeg ser ut som en knokkelhaug.

”Jeg skal hjemsøke deg,” sier jeg til ham. ”Men fra innsiden. Hver gang du hoster, så kommer du til å tenke på meg.”

”Ikke tull sånn med meg,” sier han.

Hun er såret siden moren hennes tidligere forlot familien for en annen mann, og nå er hun redd for å bli såret igjen. Det finnes alltid mistanke hos henne om at kjæresten hennes ikke elsker henne, at det blir for tøft for han og at han skal forlate henne.                 

”Ikke lat som om du bryr deg. Jeg trenger deg ikke som bedøvelsesmiddel. Jeg klandrer deg ikke. Du visste ikke at jeg kom til å bli så syk som dette.” - Tessa

I romanen er Tessa en dynamisk person. I begynnelsen er hun veldig sint for at hun snart kommer til å dø, hun vil ikke dø så ung. Tessa vil leve livet, bli gift og få unger. Faren hennes støtter henne hele veien, men hun er ikke takknemlig for det, og er frekk med han. Hun stikker av, stjeler og gjør ulovelige ting, men i slutten endrer hun seg. Hun er takknemlig for de som er glad i henne, skriver brev til de næreste og forteller dem hvor glad hun er i dem og hvordan de skal leve livene sine videre etter at hun er død. Forfatteren bruker hovedsakelig personal synsvinkel.

Dama som iler til, har navneskilt på seg. Hun heter Shirley og ser morskt på meg. … Jeg forsøker med tårer, men hun faller ikke for det.